Eksponering med responsprevensjon (ERP) er en spesialisert form for kognitiv atferdsterapi som særlig brukes i behandling av tvangslidelser (OCD), men den benyttes også for ulike angstlidelser og fobier. Metoden bygger på et enkelt, men virksomt prinsipp: Når man systematisk utsetter seg for det man frykter – uten å gjøre det man vanligvis ville gjort for å redusere angsten – vil man gradvis lære at det man frykter, ikke er så farlig som det føles. Ved hjelp av eksponeringsterapi får ikke angsten lenger det samme grepet over oss.
Hva består behandlingen av?
Eksponeringsterapi består av to hovedkomponenter: eksponering, der man bevisst nærmer seg situasjoner, tanker eller objekter som utløser angst eller ubehag; og responsprevensjon, som handler om å la være å utføre de vanlige tryggingsstrategiene eller ritualene som pleier å dempe ubehaget. Det kan være alt fra håndvask, sjekking, beroligelse eller å unngå en situasjon helt. Når man lar være å utføre disse handlingene, får kroppen og nervesystemet mulighet til å venne seg til angsten. Etter hvert går den ned av seg selv. Dette kalles habituering.
Et annet viktig prinsipp er at man skal lære seg å stå i usikkerhet. Mange med OCD synes det er vanskelig å forholde seg til usikkerhet. Tvangslidelsen blir da et forsøk på å få kontroll over egne tanker og omgivelsene. I eksponeringsterapi vil det for mange være nyttig å trene på å stå i usikkerheten, og det å ikke kunne vite noe sikkert.
Et konkret eksempel på hvordan behandlingen kan gjennomføres:
Et typisk eksempel er en person med OCD som hovedesakelig dreier seg om frykt for bakterier. Vedkommende føler trang til å vaske hendene mange ganger om dagen, og opplever sterk angst dersom noe føles «urent». I eksponeringsterapi kan man trene på å berøre noe som oppleves som skittent, for eksempel et dørhåndtak. Det er ikke nødvendig at dørhåndtaket faktisk er skittent, det er tilstrekkelig at det “føles” skittent. Denne eksponeringen vil vekke angst og en usikkerhet knyttet til om man har fått på seg bakterier.
Når dette er gjennomført er det nødvendig med responsprevensjon. Dette kan blant annet dreie seg om å unngå å vaske hendene og bruke hendene som vanlig. Først vil dette føles svært ubehagelig. Dersom man holder ut og ikke gir etter for trangen til å vaske, vil angsten gradvis synke. Over tid lærer hjernen at situasjonen ikke er farlig, og behovet for ritualet svekkes.
Eksponeringsterapien gjennomføres vanligvis strukturert, med en planlagt progresjon. Terapeuten og pasienten lager en såkalt angsthierarki – en liste over fryktede situasjoner rangert etter hvor ubehagelige de er. Man starter gjerne med moderate utfordringer og jobber seg gradvis opp til de mest angstvekkende situasjonene. Øktene varer som regel mellom 30 og 90 minutter. Poenget er ikke å forlate situasjonen når man føler seg trygg, men å bli værende til angsten naturlig går ned.
Mellom timene er det viktig med hjemmelekser. Det er for å få gjennomført flest mulig eksponeringsøvelser og repitisjoner. Behandlingen fungerer best hvis man gjennomfører flere repitisjoner og får dekket alle områdene der OCD-en er aktiv.
Er eksponerings- og responsprevensjon effektivt mot OCD?
Eksponeringsterapi krever motivasjon og utholdenhet. Grunnen er at behandlingen går ut på å møte det man frykter ansikt til ansikt, og stå i den angsten som skulle komme. Det er imidlertid en en svært effektiv behandlingsform. Forskning viser at det er en av de mest virksomme metodene for behandling av OCD. Mange pasienter rapporterer betydelig symptomreduksjon etter relativt kort behandlingstid, forutsatt at man følger programmet tett og gjennomfører eksponeringene regelmessig.
ERP handler i bunn og grunn om å lære seg at man kan tåle ubehag, og at angsten ikke trenger å styre handlingene våre. Gjennom å møte det man frykter, uten å flykte fra det, skapes varig endring i hvordan man forholder seg til angst og tvangstanker.