Helseangst, også kjent som hypokondri eller sykdomsangst, er en tilstand der en person er overdrevent bekymret for sin egen helse, til tross for at det ikke finnes noen medisinsk grunn til bekymring. Dette kan innebære frykt for å ha en alvorlig sykdom, selv når medisinske tester og vurderinger viser at alt er normalt. For andre dreier helseangsten seg mest om frykt for å bli smittet av smittsomme sykdommer eller komme i kontakt med bakterier. Dødsangst er ofte en sentral faktor, og mange er redde for å dø fra dem de er glad i.
Det er vanlig å bruke mye tid på å tenke over egen helsetilstand og det kan oppleves som at bekymringen er ute av kontroll. Bekymringen for egen helse fører til en sterk følelse av angst og uro. Det kan gjøre det vanskelig å slappe av og sette pris på hverdagen.
Symptomer
- Overdreven bekymring for symptomer: Personen blir veldig fokusert på vanlige kroppslige sensasjoner (som hodepine, hjertebank eller smerter) og tror de kan være tegn på en alvorlig sykdom, som kreft, hjerteinfarkt eller andre alvorlige lidelser. Det er vanlig å overvåke kroppen for symptomer, noe som kan føre til at man blir bevisst på symptomer man vanligvis ikke hadde lagt merke til.
- Hyppige besøk til legen: Personer med helseangst søker ofte medisinsk hjelp, tar mange tester eller undersøkelser, men får sjelden bekreftet at det er noe alvorlig galt. Andre prøver imidlertid å unngå legebesøk, for å slippe å få sine verste antakelser bekreftet eller fordi de forbinder legekontoret med ubehag.
- Unngåelse av situasjoner eller aktiviteter: Personen kan unngå steder, aktiviteter eller personer som de tror kan forverre helsen, eller som de tror kan utløse nye helseproblemer. Mange unngår slitsomme aktiviteter eller trening, eller lar være å reise steder der de kan komme i kontakt med sykdommer.
- Googling: Personer med helseangst kan bruke mye tid på å undersøke symptomer på nettet (ofte kalt “diagnostisering på egenhånd”), noe som kan forverre frykten.
- Bekreftelsessøkende atferd: Personer med helseangst kan søke konstant bekreftelse fra leger, familiemedlemmer eller venner om at de ikke har en sykdom. Dette kan inkludere å stille de samme spørsmålene flere ganger eller be om forsikring om at de er friske, selv etter at de har fått svar.
- Overtenkning og katastrofetanker: Personer med helseangst kan ha en tendens til å overtenke og forestille seg det verste scenariet for hvert symptom de opplever. De kan hoppe til konklusjoner om alvorlige sykdommer uten å vurdere mer sannsynlige eller mindre dramatiske forklaringer.
- Overdreven renhold: Mange med helseangst prøver å unngå å bli smittet av sykdommer ved å unngå å ta på flater som andre har berørt, og vaske eller sprite hendene i etterkant når dette er unngåelig. Mange er overdrevent nøye med håndvask.
Helseangst kan være en form for Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), spesielt når det er preget av tvangstanker og tvangshandlinger relatert til helse.
Hvorfor utvikler noen helseangst?
- Å ha opplevd alvorlige eller langvarige sykdommer tidligere kan føre til helseangst. En person som har hatt en alvorlig sykdom, kan bli ekstra opptatt av helsen og utvikle en frykt for at sykdommen kan komme tilbake eller at nye helseproblemer kan oppstå.
- Hvis en person vokser opp i et miljø hvor sykdommer eller helseproblemer var veldig fremtredende, kan dette føre til økt bekymring om egen helse. For eksempel, hvis foreldre eller nær familie har hatt alvorlige sykdommer, kan barnet utvikle en overdrevet frykt for å bli syk selv.
- Personer som allerede har en høy grad av angst kan være mer utsatt for helseangst. Angstsymptomer, som hjertebank eller hodepine, kan bli misforstått som tegn på alvorlige sykdommer, og denne frykten kan utvikle seg til helseangst.
- Noen personer blir veldig fokusert på kroppslige symptomer, som små ubehag eller plager. Dette kan føre til at de tolker disse symptomene som tegn på alvorlig sykdom, selv om de er helt ufarlige. Denne konstant fokuseringen på symptomer kan forsterke helseangst.
Helseangst behandling
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en svært effektiv behandlingsmetode for helseangst. Målet med CBT er å hjelpe personen med å identifisere og endre de negative tankene og atferdene som forsterker angst og bekymring knyttet til helse.
Her er noen av de viktigste teknikkene som brukes i CBT for å behandle helseangst:
- Identifisere og utfordre negative tanker
• Kognitive forvrengninger: I CBT lærer man å identifisere kognitive forvrengninger – altså urealistiske eller overdrevent negative tanker om helse. For eksempel kan en person med helseangst tro at en lett hodepine betyr at de har en alvorlig sykdom som kreft.
• Kritisk vurdering av tanker: Terapeuten vil hjelpe pasienten med å utfordre slike tanker ved å spørre spørsmål som: “Hva er sannsynligheten for at dette er tilfelle?”, “Hva har leger sagt til meg om dette tidligere?”, eller “Hva er et mer realistisk syn på situasjonen?”
- Eksponeringsterapi er en annen viktig behandlingsmetode for helseangst.
• Gradvis eksponering: En viktig del av behandlingen av helseangst er å gradvis eksponere for de situasjonene eller tankene som utløser helseangst. Dette kan innebære at man starter med å tenke på en bekymring (f.eks. hodepine) og sakte jobber seg opp til å faktisk oppsøke situasjoner som utløser angst, som å gå til legen for en rutinemessig sjekk.
• Responsprevensjon: Under eksponeringen lærer personen å motstå trangen til å utføre tvangshandlinger (som å sjekke symptomer på nettet eller gå til legen flere ganger), slik at de kan oppleve at angsten gradvis reduseres uten at de trenger å unngå eller reagere på frykten.
- Slutte å søke etter forsikringer fra andre
• Mange med helseangst søker konstant forsikring fra leger, venner eller familie om at de ikke er syke. I CBT lærer man å redusere denne atferden ved å stille spørsmål ved hvorfor man føler behov for forsikring, og hvordan det faktisk forsterker angsten på lang sikt.
• Målet er å lære å stole på egne vurderinger av helse i stedet for å konstant bekrefte eller forverre frykten ved å søke ekstern bekreftelse.