Intensiv dynamisk korttidsterapi, ofte forkortet til ISTDP, er en dyptgående, emosjonsfokusert psykoterapiform som tar utgangspunkt i klassisk psykodynamisk teori. Terapien ble utviklet av den kanadiske psykiateren Habib Davanloo på 1970-tallet, og har som mål å hjelpe pasienter med å få tilgang til underliggende, fortrengte følelser som ofte ligger til grunn for psykiske plager som angst, depresjon, relasjonelle vansker og psykosomatiske symptomer.
Et sentralt prinsipp i ISTDP er at man tenker at psykiske plager stammer fra uløste emosjonelle konflikter som personen har fortrengt. Det er i møte med og ved bearbeiding av disse følelsene at heling kan skje. Terapien skjer i en relasjon mellom terapeut og pasient. Der kan følelsene som vekkes i selve samtalesituasjonen brukes som utgangspunkt for å forstå og bearbeide dypere mønstre.
I motsetning til tradisjonell psykodynamisk terapi, som ofte er mer åpen og utforskende, kjennetegnes ISTDP av at terapeuten jobber mer aktivt, direkte og strukturelt. Pasienten oppmuntres til å bli oppmerksom på egne følelser og kroppslige reaksjoner. Samtidig vil terapeuten identifiserer og utfordrer de forsvarsmekanismene som pasienten bruker for å unngå ubehagelige følelser.
Typiske kjennetegn ved ISTDP:
- Fokus på følelser her og nå i relasjonen mellom terapeut og pasient.
- Terapeuten hjelper pasienten med å gjenkjenne og tåle kroppslige signaler på angst.
- Utforsking av forsvarsmekanismer, f.eks. intellektualisering, rasjonalisering, avledning.
- Målet er å løse opp i det emosjonelle trykket som ligger bak symptomene.
Når forsvaret får mindre plass, øker tilgangen til de ekte, men ofte smertefulle følelsene – som sinne, sorg, skyld eller kjærlighet. Når et individ har opplevd emosjonelle traumer eller konflikter – spesielt i nære relasjoner i oppveksten – vil sterke følelser som sinne eller sorg kunne oppleves som farlige eller uakseptable. De blir derfor ofte holdt tilbake.
For å beskytte seg mot disse følelsene, utvikler man ubevisste forsvarsmekanismer. Dette kan for eksempel være intellektualisering, undertrykking, distansering eller tilbaketrekking. Disse forsvarene reduserer umiddelbart ubehaget, men over tid fører de ofte til symptomer, som angst, kroppslige plager, depresjon eller følelsesmessig avflatning.
Hvordan foregår en typisk ISTDP-prosess?
ISTDP søker å hjelpe pasienten med å identifisere og legge merke til forsvarsmekanismene i sanntid, og gradvis slippe dem, slik at den underliggende følelsen kan komme til uttrykk og bearbeides. Gjennom denne prosessen gjenvinner pasienten kontakt med sitt emosjonelle liv. Dette fører ofte til økt selvforståelse, frihet og relasjonell kontakt. På denne måten er ISTDP ikke bare en metode for symptomreduksjon, men en dyptgående prosess for personlig utvikling og heling.
I en typisk ISTDP-prosess hjelper terapeuten også pasienten med å identifisere angstnivået, hvordan det kommer til uttrykk i kroppen, og hvilke forsvar som aktiveres.
Når pasienten klarer å kjenne på følelsene uten å flykte inn i forsvar eller overveldelse, kan det oppstå et emosjonelt gjennombrudd. Et slikt gjennombrudd gir en opplevelse av følelsesmessig klarhet og frihet. Slike gjennombrudd har ofte en umiddelbar og varig lindrende effekt på symptomene.
Hvem passer ISTDP for?
Terapiformen kan brukes for en rekke psykiske vansker:
- Traumelidelser
- Depresjon
- Personlighetsforstyrrelser
- Psykosomatiske plager (somatiske symptomer uten medisinsk forklaring)
- Relasjonelle vansker
ISTDP i behandling av angstlidelser
ISTDP kan være svært effektiv i behandling av angstlidelser. Terapiformen jobber direkte med det som ofte ligger bak angsten: undertrykte følelser og indre konflikter. Disse skaper et kronisk aktiveringsnivå i kroppen. I stedet for å fokusere på symptomene isolert – som panikkanfall, generalisert uro, unngåelse eller bekymring – forsøker ISTDP å forstå hva slags følelsesmessig materiale som driver angsten.
I ISTDP anses angst som en fysiologisk alarmreaksjon. Reaksjonen utløses når visse følelser (for eksempel sinne, tristhet, skyld eller kjærlighet) nærmer seg bevisstheten, men samtidig oppleves som uakseptable eller farlige, gjerne fordi de har vært knyttet til trusler om avvisning, straff eller tap i viktige relasjoner tidlig i livet. Dette setter i gang et ubevisst forsvarssystem som holder følelsene nede. Dette koster kroppen dyrt, og angstsymptomer blir resultatet.
Gjennom terapien hjelper terapeuten pasienten med å gjenkjenne hvordan angsten oppstår i kroppen, og hvordan den henger sammen med spesifikke relasjonelle triggere og indre konflikter. Samtidig jobbes det med å identifisere hvilke forsvarsmekanismer pasienten bruker for å unngå følelsene. Dette kan for eksempel være bekymring, overtenkning, emosjonell avkobling eller kroppslige spenninger. Ved å gradvis redusere disse forsvarene og hjelpe pasienten til å møte de bakenforliggende følelsene direkte, vil angstreaksjonen etter hvert avta.
I praksis kan dette bety at en person med sosial angst, som alltid er redd for å bli dømt eller avvist, får hjelp til å forstå at frykten kanskje dekker over en dypere sorg over tidligere avvisning. Eller et sinne som aldri fikk komme til uttrykk. Når dette emosjonelle innholdet bearbeides, mister angsten mye av sin kraft. Pasienten kan begynne å leve friere i kontakt med seg selv og andre.
Samlet sett er ISTDP en effektiv og kraftfull terapiform som fokuserer på å hjelpe pasienten til å møte og bearbeide de følelsene som tidligere har vært for vanskelige å kjenne på. Mål er å få dypere innsikt, symptomlette og varig endring.