Panikkangst

Panikkangst, også kjent som panikklidelse, er en form for angstlidelse som kjennetegnes ved plutselige og intense episoder av panikkangst eller panikkanfall. Denne lidelsen blir ofte omtalt som “angst for angsten” – siden man enkelt sagt har blitt redd for å få sterke angstsymptomer.

Et panikkanfall er en episode med ekstrem angst eller frykt som oppstår plutselig og uten noen åpenbar årsak. Disse episodene er ofte ledsaget av en rekke fysiske og psykiske symptomer, og kan være så intense at de kan føles livstruende for den som opplever dem. Etter å ha opplevd et panikkanfall er det vanlig å frykte nye anfall. Denne frykten for nye panikkanfall kan gjøre at man får mer angst i hverdagen og begynner å unngå steder og aktiviteter man tidligere har satt pris på.

Under et panikkanfall er det vanlig å kjenne på et eller flere av disse symptomene:
  • Hjertebank eller rask puls
  • Svette
  • Skjelving eller risting
  • Pustevansker eller følelse av å ikke få puste
  • Brystsmerter eller ubehag
  • Kvalme eller magesmerter
  • Svimmelhet eller en følelse av å være nær ved å besvime
  • Følelse av at man mister kontrollen eller “går fra forstanden”
  • Følelse av depersonalisasjon (følelse av at man er utenfor seg selv) eller derealisasjon (følelse av at omgivelsene er uvirkelige)

Disse fysiske angstsymptomene fører ofte til at man blir redd for at noe alvorlig galt skal skje. Dette anses som feiltolkninger av symptomer. Vanlige feiltolkninger er for eksempel at man tror man er i ferd med å dø, kommer til å kveles, blir gal eller er i ferd med å få et hjerteinfarkt. Disse tolkningene gjør naturlig at man blir enda mer redd, noe som forsterker symptomene i kroppen.

Panikksirkelen illustrerer hvordan panikkanfall fungerer.

Panikkanfall kommer ofte ut av det blå. For noen er anfallene i stedet knyttet til ting man frykter. For eksempel kan en person med sosial angst oppleve et panikkanfall i en sosial situasjon. Da er det den forhøyete angsten som kommer av det å for eksempel holde en presentasjon eller møte fremmede som gjør at angsten topper seg til en angstanfall.

Hvordan behandler man panikkangst?

Eksponeringsterapi (ERP) er en effektiv behandlingsmetode for panikkangst, og er en form for kognitiv atferdsterapi (CBT). ERP fokuserer på å gradvis eksponere pasienten for de situasjonene, tankene og kroppslige følelsene som utløser angst og panikkanfall, i et trygt og kontrollert miljø. Hensikten er å redusere frykten ved å lære pasienten at de kan håndtere angsten uten at det fører til katastrofale konsekvenser.

Når man har panikkangst har man blitt redd for de fysiske angstsymptomene i kroppen. Derfor er kjernen i behandlingen å eksponeres for disse symptomene slik at de ikke lenger vekker angst. Målet er at man etter hvert skal bli så vant til dem at de ikke lenger signaliserer fare.

Ved eksponering for panikkangst er det to typer eksponeringsøvelser som er nødvendig:

  • Fysiske symptomer: Øve på å framkalle de fysiske symptomene på panikkangst (som å raskt puste eller jogge på stedet for å få opp pulsen) for å venne seg til følelsen og lære at de ikke er farlige.
  • Situasjonseksponering: Å gå til et sted som tidligere har utløst panikk, som et kjøpesenter, for å øve på å være i situasjonen uten å forlate stedet.

Det er viktig å starte med den første typen, fordi det er viktig å være trygg på at man kan takle symptomene før man oppsøker steder man er redd for at skal utløse et panikkanfall.

Hvorfor ERP er effektivt for panikkangst:

  • Redusert frykt for symptomer: Ved å utsette seg selv for de fysiske symptomene på angst i trygge omgivelser, lærer pasienten at disse symptomene ikke er farlige og at de kan håndteres uten at panikkanfall nødvendigvis oppstår.
  • Bryter unngåelsesatferd: En av hovedutfordringene med panikkangst er unngåelsesatferd. Personer med panikkangst unngår ofte situasjoner der de har opplevd angstanfall tidligere, noe som forsterker frykten. ERP hjelper pasienten med å bryte denne syklusen ved å gradvis konfrontere frykten i et trygt miljø.
  • Kondisjonering og læring: Gjennom eksponering lærer pasienten at de kan håndtere angsten, og at det ikke nødvendigvis er farlig å være i de situasjonene som tidligere har utløst panikk. Dette kan redusere frykten og hjelpe pasienten med å føle seg mer kontrollert og mindre hjelpeløs.

Eksponeringsterapi (ERP) for panikkangst innebærer å gradvis konfrontere de situasjonene, tankene og fysiske symptomene som utløser angstanfall, i et kontrollert miljø. Gjennom denne prosessen lærer pasienten at angst vil avta naturlig, at de kan håndtere fysiske symptomer på angst, og at unngåelse kun forsterker frykten på lang sikt. ERP kan være en svært effektiv behandling for panikkangst og hjelper pasientene med å få tilbake kontrollen over livene sine.