Prestasjonsangst (også kalt sceneskrekk) refererer til en følelse av intens nervøsitet, usikkerhet eller frykt knyttet til det å prestere godt i en bestemt situasjon, ofte i forbindelse med arbeids- eller livsutfordringer der man føler et press om å levere et godt resultat. Denne angsten kan oppstå før eller under prestasjonsrelaterte aktiviteter som å holde en presentasjon, ta en eksamen, spille sport, opptre på scenen, eller utføre arbeidsoppgaver.
Prestasjonsangst kan betraktes som en form for sosial angst, men den er mer spesifikk og knyttet til situasjoner der en person føler et press om å prestere foran andre. Begge lidelsene involverer en frykt for å bli negativt vurdert av andre, men prestasjonsangst er mer fokusert på prestasjonene og resultatene i spesifikke oppgaver, mens sosial angst generelt handler om frykt for negativ vurdering i sosiale situasjoner generelt.
Vanlige kjennetegn på prestasjonsangst:
- Overdreven bekymring: Frykt for å ikke lykkes eller gjøre feil, ofte urealistisk eller uproporsjonal i forhold til situasjonen.
- Fysiske symptomer: Økt hjertefrekvens, svetting, kvalme, risting, tørr munn eller svimmelhet, som alle er fysiske tegn på angst.
- Tankemønstre: Katastrofetanker om at noe vil gå galt, eller en frykt for å bli dømt negativt av andre.
- Unngåelse: Personen kan unngå eller utsette prestasjonsrelaterte situasjoner fordi de er overveldet av frykten for å mislykkes.
- Lav selvtillit: Følelse av at man ikke er god nok, eller at andre vil bedømme en negativt hvis man ikke presterer perfekt.
De som opplever prestasjonsangst kan bruke mye tid på å forberede seg på det de skal fremføre. Dette kan føre til at man overforbereder seg for å unngå å gjøre feil. Dette kan føre til mer angst, ettersom de blir mer fokusert på å være “perfekte” i talen.
Noen kan memorere en hel tale i stedet for å stole på notater eller improvisasjon, noe som kan gjøre dem enda mer stresset hvis de mister tråden.
Hvordan kan prestasjonsangst påvirke en prestasjon?
- Dårligere prestasjon: Angst kan føre til at man mister fokus under f.eks. en tale, glemmer viktige poeng eller snakker veldig raskt fordi man prøver å komme gjennom det så raskt som mulig.
- Mangel på kontakt med publikum: Personer med prestasjonsangst kan unngå øyekontakt med publikum eller være veldig stive i kroppsspråket, noe som kan gjøre at de virker mindre selvsikre og engasjerte.
- Vanskeligheter med å kommunisere effektivt: Tvangstanker om hva andre tenker kan gjøre at taleren mister flyt og blir mer opptatt av egne følelser enn å formidle sitt budskap.
Hvorfor utvikler noen prestasjonsangst?
Prestasjonsangst kan utvikles på grunn av flere faktorer, inkludert høye forventninger fra seg selv eller andre, tidligere negative erfaringer, lav selvfølelse, eller et konstant press for å prestere. Det kan også være et resultat av perfeksjonisme, der personen føler at de alltid må gjøre sitt beste og aldri kan tillate seg å gjøre feil.
Prestasjonsangst behandling
Prestasjonsangst kan ofte behandles med teknikker som kognitiv atferdsterapi (CBT), som kan hjelpe personen med å utfordre og endre negative tankemønstre.
Eksponerings- og responsprevensjon (ERP) kan være en effektiv behandlingsmetode for prestasjonsangst, spesielt når angsten er knyttet til spesifikke prestasjonsrelaterte situasjoner, som å holde en presentasjon, opptre foran et publikum, eller andre situasjoner der personen føler et press for å prestere.
Hvordan ERP kan hjelpe med prestasjonsangst:
1. Eksponering:
I ERP blir personen gradvis eksponert for situasjoner som utløser prestasjonsangsten. Dette kan være situasjoner som de normalt ville unngått på grunn av frykt for å mislykkes eller gjøre feil. Eksponeringen skjer i et kontrollert og gradvis tempo for å unngå å overvelde personen.
Eksempler på eksponering kan være:
- Å øve på å holde en presentasjon foran en liten gruppe mennesker før man står foran et stort publikum.
- Å ta små skritt for å øve på en utfordrende oppgave, som å presentere foran venner eller kollegaer, før man gjør det foran en stor forsamling.
2. Responsprevensjon:
Responsprevensjon innebærer å hindre personen i å bruke tvangshandlinger eller unngåelse for å redusere angsten. Dette kan være handlinger som å unngå situasjoner som utløser angst (for eksempel å unngå å presentere foran andre), eller å bruke unngåelsesteknikker som å overforberede seg på oppgaven for å føle mer kontroll.
I ERP lærer personen å stå i den angstfremkallende situasjonen uten å bruke unngåelsesteknikker, som for eksempel å unngå å prestere eller sjekke seg selv for å forsikre seg om at alt går bra. Dette hjelper personen med å lære at angsten vil avta på egenhånd over tid uten at de trenger å unngå eller kontrollere situasjonen.
3. Gradvis oppbygging:
Behandlingen starter med mindre, mer håndterbare prestasjonsrelaterte situasjoner og går gradvis opp til mer utfordrende situasjoner etter hvert som personen blir mer komfortabel med å håndtere angsten. Dette gjør at personen kan bygge opp mestringsfølelse og selvtillit i sine evner.
Mål med ERP for prestasjonsangst:
- Redusere angst: Ved å eksponere seg gradvis for prestasjonsrelaterte situasjoner, lærer personen at de kan håndtere angsten og at ting ikke nødvendigvis går galt.
- Lære å håndtere ubehag: Personen lærer å tåle den ubehagelige følelsen som kan oppstå i prestasjonsangst, uten å måtte unngå eller kontrollere situasjonen.
- Forbedre selvtillit: Når personen opplever at de kan håndtere prestasjonsrelaterte situasjoner uten at angsten tar overhånd, kan det føre til økt selvtillit og en mer positiv holdning til prestasjoner.